Dette er et viktig tema, både i et makroperspektiv (for Norge) og i mikrosammenheng (for den enkelte bedrift). Jeg ble inspirert til å skrive om dette emnet etter å ha lest en artikkel hos forskning.no.

Her skriver professor Jan Inge Jenssen ved Universitetet i Agder om faktorene som påvirker innovasjon i små kunnskapsintensive bedrifter. Han starter friskt ved å si at innovasjon er risikofylt, spesielt for små bedrifter, og man bør ikke feile. Helt rett!

Men hvorfor er det slik? Jo, det er risikofylt å innovere – spesielt for små bedrifter. Ofte lykkes ikke innovasjoner, bl.a. fordi ideene ikke er gode nok i møtet med markedet. Små selskaper har ikke mange andre produkter å overleve på, og en mislykket innovasjonssatsing kan ha katastrofale konsekvenser fordi bedriften har begrensede ressurser og få alternativer når slike krevende satsinger slår feil. Dette kan mange innovative småbedrifter underskrive på, og det blir ikke enklere av at investorene i dagens markedsklima er svært avventende overfor slike bedrifter og satsinger. Dessverre.

Norge har et mål om å utvikle et stort og konkurransedyktig høyteknologisk næringsliv på ulike fagområder. Samtidig har landet mange små og få store kunnskapsbedrifter. Hvis vi skal målet om et kunnskapsintensivt næringsliv, er det viktig at nye bedrifter etableres og at små selskaper med høyt kunnskapsinnhold evner å innovere. Altså en kombinasjon av de store og de små. Symbiose.

Professor Jenssen har de siste par årene jobbet med en studie blant små kunnskapsintensive bedrifter. Hovedmålet er å undersøke hva som påvirker innovasjon i slike bedrifter som konkurrerer nasjonalt og internasjonalt. Her ses det spesielt på betydningen av nettverk fordi små bedrifter ofte har knapphet på kritiske ressurser som personell, kapital, maskiner og informasjon. Nettverk gir tilgang til ressurser som bedriften ikke selv har. Også organisatoriske og interorganisatoriske faktorer har betydning for innovasjon i små kunnskapsbedrifter. Et annet viktig funn er at toppledelsen i slike bedrifter har stor betydning i innovasjonsprosessen. Deres interorganisatoriske atferd er viktig, og det er spesielt viktig at de har kontakt med andre bedrifter og forskningsmiljøer. Studien viser også at det er viktig med et bevisst strategisk fokus; f.eks. påvirket en vekststrategi virksomhetens innovasjon positivt.

Studien viser videre at innovasjon ikke lar seg behandles som ett begrep. Det ble funnet vesentlige forskjeller i hvilke faktorer som driver produktinnovasjon, prosessinnovasjon og markedsinnovasjon.

Det kan sies mye mer om dette emnet, men jeg stopper her. Det finnes tilnærmet uendelig tilgang på informasjon, rapporter og studier av begrepet innovasjon. Det har nærmest gått inflasjon i ordet, og det er derfor vanskelig å skille snørr og bart i mange tilfeller. Innovasjon i småbedrifter er viktigere enn mange tror, og det skjer ikke bare i de store bedriftene. Tvert imot.

La meg til slutt referer Regjeringens innovasjonsmelding som ble lagt frem den 05.12.08 av Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad. Den heter “Et nyskapende og bærekraftig Norge” (St.meld. nr. 7 2008-09), og er obligatorisk lesing for alle som bekjenner seg til innovasjon som en viktig verdidriver i samfunnet vårt. Svenneprøven til Regjeringen er om den følges opp av konkrete tiltak.

Det finnes for øvrig mange bøker om innovasjon. Et søk på “innovation” hos Amazon ga i skrivende stund hele 291.095 treff. Ikke alt er like relevant, men her er mer enn mye. God lesing!