Begrepet “IKT” har eksistert siden 1997 i hht. Språkrådet, og er godt innarbeidet i det norske språket. Før det snakket man om “IT” (som mange fortsatt gjør), noe som dukket opp på 80-tallet. På 70-tallet var det “ADB” mens det før det var “EDB”. Før det var det ikke noe.
Spørsmålet er om IKT-begrepet bør begraves fordi det hemmer mer enn det fremmer bransjen og dens utvikling i hht. en artikkel på dagensit.no. Ja, du leste rett. Eirik Solheim, som er medieutvikler hos NRKbeta, mener at IKT høres ut som noe som foregår nede i en mørk kjeller. Studier som kalles IKT virker ikke attraktive for unge folk som skal velge fag, og begrepet er så dårlig at det i ytterste konsekvens forhindrer politikerne fra å gi nok forskningspenger til fagområdet, mener han.
Wow! Ro ned! Er det så ille? Ja, han mener videre at det er et begrep forbundet med eldre forretningsmenn i dress som skal snakke om IT-løsninger. Talking about me?
Vel, man skal ikke uten videre kimse av et slikt budskap. Solheim skal være anerkjent på sitt område, og han kan ha et poeng uten at jeg skal være bastant. Men hva med begrepet “informatikk” som brukes mye i akademia? Hos Språkrådet har man ikke problemer med IKT-begrepet. Torbjørg Breivik sier at det er veldig presist selv om ungdom kan oppfatte det som teknisk og fremmedgjørende.
IKT står forresten for “informasjons- og kommunikasjonsteknologi”. Selv bruker jeg ofte IT fordi jeg vokste opp med det i studier og jobb, og K’en synes for meg å være unødvendig fordi kommunikasjon er implisitt i IT-begrepet. Her strides sikkert de lærde.
Mulig konklusjon: IKT-begrepet er som resten av denne huritigskiftende bransjen; det er kommet for å bli forandret!
Ettersom IKT blir tadig mer altomfattende, så tror jeg behovet for presisering øker, dvs. at det blir mindre snakk om IKT/IT generelt og mer snakk om spesifikke anvendelser, med dertil hørende forkortelser. Stillingsbetegnelser som “programmerer” går nok samme veien…