Det rapporteres om at bruken av Twitter går ut over blogging rundt omkring i verden. Det er bare å søke på f.eks. “twitter vs blogging” så får du i skrivende stund 6.990 treff. Dropper du anførselstegn (dvs. eksakt frase), så blir det 348 mill treff! Poenget er å finne artikler som understøtter hypotesen om at twitter (med sine fattige 140 tegn pr. melding) fortrenger blogging (med rik meningsytring i bredt format).
Og man skal ikke google lenge før man finner artikler som understøtter denne antagelsen. Et av mine første treff er et blogginnlegg med tittelen “Blogging is dying; Twitter is to blame“. Der anklages nettopp Twitter for å kvele bloggingen hos mange fordi det øyensynlig er så mye enklere og raskere å legge ut tweets. Det å skrive et blogginnlegg tar tross alt mye lengre tid. Forfatter Joseph Jaffe spør: “If blogging is so easy, why are so many of the Web’s legends in their own minds on a blogging downward spiral?”. Videre skriver han: “Over the past 3 years, Twitter has caused me to become increasing jittery, scattered and hyperactive. Twitter has turned everything into an elevator pitch. It has marginalized and trivialized everything profound in2 @n abbrv’d #tagline”. Poenget er at mange går fra blogging til mikroblogging. Her sier Jaffe: “In all seriousness, there has been a marked shift from blogging to “micro”-blogging and I wonder what we’re sacrificing in the process.” Problemet er dermed definert: Tidsklemma gjør at vi heller mikroblogger på Twitter enn å skrive lengre innlegg på bloggene våre.
På den andre siden; det er mange som fremhever gode argumenter for at du skal blogge i stedet for å twitre; f.eks. har DailyBlogTips følgende blogginnlegg: “Twitter less, blog more!“. Her finnes mange vektige argumenter for blogging.
La meg være ærlig: Det jeg egentlig prøver å si her, er at jeg har dårlig samvittighet for at det er to måneder siden jeg skrev mitt siste blogginnlegg. Jeg kan skylde på en meget travel jobb før sommerferien, jeg kan bevise at det tok mer tid enn forventet å flytte i juli (ja, jeg har flyttet fra Røstbakken til Workinnmarka), og jeg kan si at august har vært mer krevende enn ventet på jobb med mye reising og møter. Og jeg kan si at jeg tross alt har vært aktiv på Twitter. Men det hjelper ikke; jeg har ikke blogget på to måneder.
Jeg beklager dette, men må samtidig erkjenne at verden neppe har tatt skade av det. Jeg har likevel dårlig samvittighet da jeg en del saker jeg ønsker å formidle ut over 140 tegn. Og da må jeg blogge. Rett og slett. Jeg lover derfor å gripe min bloggepenn oftere i tiden fremover.
Spikeren på hodet!
Personlig hadde jeg ambisjonerIom å bli blogger numbero uno, men det er så lenge mellom hver gang jeg er innom egen blogg at jeg ikke husker URLen en gang…
Jeg jobber i et politisk parti som har ambisjoner om å hevde seg innen Web 2.0 – og sant å si tror jeg vi gjør det rimelig bra. Men i valgkampen er jeg i operativ modus – telefonen ringer ustanselig – og det er mange oppgaver og utfordringer som må løses fortløpende. Skulle jeg blogge, måtte det bli etter kl 21, og de få timene før man skal til sengs bør man nesten vie til familie, heimen og skittentøyskurven.
Dessuten har jeg fått meg iPhone med Facebook og Twitter et tastetrykk unna. Bloggen min får lide for det også…
Men i mitt neste liv planlegger jeg å bli en superblogger