Det var nydelig vær i Tromsø i dag; noen varmegrader og mild luft – og det er snøfritt. Det er ikke en selvfølge i Tromsø i snart midten av november, så jeg måtte bruke anledningen til å ta en tur på min TREK Elite 9.8 XC terrengsykkel. Det er ikke lenge før snøen tar over, og da er det lenge til neste barmarkstur. Så jeg fikk på meg sykkelklærne, klargjorde sykkelen og tok en tur langs lysløypa nordover Tromsøya fra Prestvannet (i nærheten av der jeg bor). Og for å vise konklusjonen først, så viser kartet nedenfor hvor sykkelturen gikk. Legg merke til at det er et brudd langs sykkelruta, men det skyldes en brukerfeil på min iPhone som gjorde at GPS-registreringen var slått av en liten stund pga. bildene jeg tok underveis.
Det har imidlertid vært kaldt en stund, så marka var frossen – og overflatevannet som rant i strie strømmer for en tid siden var blitt til is. Det skulle vise seg å bli en utfordring da jeg ikke har satt på piggdekk ennå, og jeg fikk derfor noen interessante opplevelser underveis når jeg i svinger og nedoverbakker plutselig møtte på is. I valget mellom å sykle helt sikkert og det å kjenne adrenalinet underveis, valgte jeg det siste. Det gjorde at jeg stivnet noen ganger når frossent vann plutselig dukket opp foran meg, men heldigvis ble det bare med skrekken denne gangen.
Jeg valgte å sykle innom skihytta på toppen av øya da jeg ikke har vært der etter den ble pusset opp. En flott hytte for Tromsøs befolkning som et litt mørkt bilde tatt med min iPhone viser. Har også tatt med et bilde jeg fant på Flickr som gir et bedre inntrykk av hytta.
Deretter gikk turen nordover gjennom skogen på trange og isete stier – noe som var en krevende utfordring. Jeg kom meg tilbake i lysløypa etter hvert uten noen OTB (Over The Bar), og nesten helt nord på øya tok jeg et bilde som viser Tromsø lufthavn og Kvaløya mot sørvest (og meg i et svakt skinn fra lysløypa). Når jeg kom til nordspissen av øya var det blitt helt mørkt, så jeg valgte å sykle asfalten hjem selv om jeg har et godt frontlys. For å få litt kondisjonstrening, valgte jeg å sykle helt til sydspissen av øye via sentrum – for så å sykle langs vestsiden hjem igjen.
En fotosession i sentrum måtte til før sykkelen kom velberget hjem. Det gjorde godt med en variert tur, selv om det er vemodig at sykkelsesongen nok er over for i år. Det var bedre sykkelforhold når jeg i et tidligere blogginnlegg beskrev terrengsykling på toppen av Tromsøya. Da er neste trekk å levere sykkelen til en høstservice hos MX Sport og vente på våren om alt for lenge!
Tøft bilde av deg sjøl i hjelmen – barskness incarnate! :-)
Ja, bildet ble ganske bra – når du sier det! :-)