Et kunnskapsbasert Nord-Norge: En konferanse, et prosjekt, en fremtid

Jeg ønsker med dette innlegget å klargjøre og binde sammen de elementer som inngår i initiativet “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” som er under oppseiling. I første omgang kommer det til syne som en konferanse i Tromsø den 10.-11. november, deretter går det over til å bli et prosjekt det neste året for så å forhåpentligvis bli noe varig for landsdelen i årene fremover. Grunnlaget for dette initiativet består av flere pilarer der den mest synlige de siste årene har vært regjeringens Nordområdesatsing. Mer om alt dette nedenfor.

Bakteppe: Regjeringens Nordområdestrategi

Et viktig grunnlag for “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” er regjeringens Nordområdestrategi som har satt et tydelig fokus på kunnskap som en drivkraft og målsetting i nord. Det har satt et positivt preg på mange prosesser i landsdelen, noe altså vårt initiativ følger.

“Jubelkveld for Jonas”, skrev Nordlys den 11. november 2005 i en nettnyhet – dagen etter den nærmest legendariske talen til utenriksminister Jonas Gahr Støre om regjeringens Nordområdesatsing. “600 mennesker hadde klemt seg sammen i universitetets største auditorium for å lytte til utenriksminister Jonas Gahr Støre. De ble ikke skuffet”, stod det å lese i ingressen. Dagens Næringsliv skrev følgende i sin nyhet: “Norge skal bli ledende på kunnskap i Nord. Med tilløp til trampeklapp som svar, leverte utenriksminister Jonas Gahr Støre sine visjoner for Nordområdene i Tromsø torsdag”.

Dermed var suksessen et faktum for Gahr Støre, og det store prosjektet han lanserte i sin tale var visjonen om å bygge kunnskap ved hjelp av prosjektet Barents 2020. I følge Nordlys ga han følgende klare melding: “Barents 2020 kan bli et verktøy for å gjøre Norge til den sentrale forvalter av kunnskap og kompetanse i nordområdene. Vår ambisjon må være klar: Den er å befeste Norges posisjon som den ledende kunnskapsnasjonen”. I talen er for øvrig ordet “kunnskap” nevnt 23 ganger og “kompetanse” 10 ganger. Den står som en milepæl i Nord-Norge; nærmest som en tidsregning før og etter talen – i alle fall med hensyn til Nord-Norge sin selvtillit og identitet knyttet til regjeringens sterke fokus på Nordområdene.

Den første utgaven av regjeringens nordområdestrategi ble lagt frem den 1. desember 2006 i Tromsø der det som første setning i forordet står følgende: “Å utnytte mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for regjeringen i årene som kommer”. I kapittel 2 om “Kunnskapsproduksjon og kompetanseutvikling” stør det i første avsnitt: “Regjeringen vil at Norge skal være helt i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene. Det er også et selvstendig mål å styrke kunnskapsmiljøene i nord og samarbeidet mellom disse”. Det neste trinnet i regjeringens Nordområdestrategi kom 12. mars 2009, også denne gangen i Tromsø. I sin tale ved fremleggelsen sa Jonas Gahr Støre at Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og nok en gang står kunnskap sentralt i strategien som fikk navnet “Nye byggesteiner i nord”. Det må nevnes at denne strategien ikke kun er for og i Nord-Norge, men det er et nasjonalt satsingsområde med aktiv kobling utad slik Støre selv har omtalt det her i et møte om EU og Nordområdene i Tromsø i november i fjor.

Kombinasjonen Nordområdesatsing + kunnskap er beholdt, og senest i en kronikk i Nordlys den 4. september i år med tittelen “Fortsatt satsing på Nord-Norge”. Her står det å lese at kunnskap er et nav i Nordområdesatsingen, utdannings- og forskningsinstitusjonene skal styrkes og det er lansert omfattende forskningsprosjekter. Det er ikke til å ta feil av.

Element 1: En konferanse

For å skape et startpunkt med involvering og engasjement i ulike miljøer, arrangeres det en konferansen i Tromsø den 10.-11. november med mottoet: “Vi kan få mer verdi ut av verdiene i nord”. Den samler de som produserer kunnskap, de som ønsker å bruke den og de som skal legge til rette for en slik utvikling.

Nord-Norge er en flott landsdel i positiv utvikling! Den har likevel et forbedringspotensial som kan gi mer utvikling langs flere akser. For det første kan vi skape større verdier i de tradisjonelle næringene i nord. For det andre kan helt nye vekstnæringer skape verdier og arbeidsplasser i landsdelen. Dernest er det mulig å etablere internasjonale bedrifter basert på våre ressurser. Vi snakker om et kunnskapsbasert Nord-Norge.

AbeliaNord-konferansen 2009 er for alle som er opptatt av kunnskap som verdiskaper i nordnorske virksomheter. Det er en lunch-til-lunch konferanse i regi av AbeliaNord som er en gruppe ledere fra kunnskapsbedrifter i Nord-Norge (etablert i 2004). Jeg leder denne gruppen, og dette er vår andre konferanse etter fjoråret der teamet var “kunnskapsbedrifter og integrerte operasjoner” innen olje & gass i nord. I år er det en kunnskapsbasert landsdel som står i fokus med bakgrunn i kunnskapsøkonomiens fremvekst. Konferansen har følgende hovedpunkter:

• Hvordan kan Nord-Norge konkurrere globalt og vinne frem i regionenes kamp om kunnskap og attraktivitet?
• Hvordan kan universiteter og høgskoler være motorer i en kunnskapsbasert landsdel?
• Trenger næringslivet i nord kunnskap for å oppnå vekst?
• Hvordan skape et optimalt investeringsmiljø for kunnskapsbasert virksomhet i Nord-Norge?

Foredragsholdere er ekspedisjonssjef Ola Nafstad (Nærings- og Handelsdepartementet), professor Torger Reve (Handelshøyskolen BI), Adm. direktør Paul Chaffey (Abelia), forskningsleder Martin Gjelsvik (IRIS), rektor Jarle Aarbakke (Universitetet i Tromsø), kommunikasjonssjef Lena Glosemeyer Fangel (Troms Kraft AS) og  daglig leder Berit Laastad (Bedriftskompetanse AS i Bodø). Innledere og deltagere i et debattpanel om kapital og kunnskap er daglig leder Eirik Sørgård (Pronord AS), konserndirektør Liv B. Ulriksen (SpareBank 1 Nord-Norge), direktør Asbjørn Rasch jr. (Innovasjon Norge Troms), direktør Grete Kristoffersen (Næringsforeningen i Tromsøregionen) og adm. direktør Harald Karlstrøm (Origo Nord AS).

Under konferansen presenteres også et nytt forskningsprosjekt som skal videreføre temaet fra konferansen av partner Erik Jakobsen i MENON Business Economics AS i Oslo. Avslutningsvis vil jeg presentere AbeliaNord som et ledernettverk for kunnskapsbasert virksomhet i nord. Møteleder er Ingvild Myhre fra Rådgiverne LOS AS i Oslo, og konferansen arrangeres på Radisson SAS Hotel i Tromsø.

Det er i skrivene stund ca. 70 deltagere, og flere kan komme til, noe som er veldig bra mtp. de små ressursene vi har hatt i markedsføring av konferansen. Program og påmelding finnes her.

AbeliaNord har for øvrig forankring i Abelia som er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter med Paul Chaffey som Adm. direktør. Foreningen er ung i NHO-sammenheng stiftet i 2001, men har allerede rukket å bli den fjerde største med over 800 medlemsbedrifter  (og ca. 32.000 ansatte) der rundt 90 er i Nord-Norge. Veksten er bemerkelsesverdig god for tiden, også her nord. Jeg var så heldig å få være styremedlem fra starten og i fire år til min tjenestetid var ute, og i juni i år ble ringen sluttet ved at jeg ble valgt inn som styreleder etter Grete Faremo.

Element 2: Et prosjekt

Konferansen er et startpunkt for en lengre ferd enn to dager, og derfor skal initiativet føres videre som et forskningsprosjekt mtp. kunnskap som en viktig verdiskaper i Nord-Norge. Resultatet ønskes så brukt i viktige diskusjoner av mer nærings- og kunnskapspolitisk karakter – med mulig kobling tilbake til “Byggesteiner i nord” for å konkretisere regjeringens mål og strategier i nord.

Vårt nordlige prosjekt er forankret i det nasjonale prosjektet “Et kunnskapsbasert Norge” i regi av professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI. Jeg har hatt ansvaret for å dra det nordnorske initiativet fra det startet som et idémøte i Tromsø den 20. mai i år med Torger Reve og ulike aktører fra Nord-Norge som deltagere, og jeg jobber nå med å skaffe nødvendig finansiering. Det vil bli involvert forskere fra MENON Business Economics i Oslo, Handelshøgskolen i Tromsø og Norut (Tromsø og Alta) der vi avventer svar fra Handelshøgskolen i Bodø.

For nærmere presentasjon av det nasjonale prosjektet, anbefaler jeg et blogginnlegg som Inge Jan Henjesand i Abelia skrev i desember 2008. Abelia er en av initiativtakerne til prosjektet der departementer, organisasjoner og bedrifter finansierer det hele. I følge Henjesand er prosjektet en videreføring av to tidligere nasjonale forskningsprosjekter av norsk næringslivs konkurranseevne og verdiskaping dokumentert i bøkene “Et konkurransedyktig Norge” (1992) og “Et verdiskapende Norge” (2001).

Han skriver videre at vi i den situasjonen norsk økonomi er i nå, må fornye våre forståelsesmodeller av næringsliv og dermed også premissene for næringspolitikken. Prosjektet vil benytte en ny begrepsmessig modell utviklet fra studier av globale kunnskapsintensive næringer og studier av kunnskapsintensive regioner som Silicon Valley og Boston. Her er det forskning og innovasjon som er selve drivkraften. Kommersialisering av nye ideer, produkter og tjenester avhenger imidlertid av at det er tilstrekkelig tilgang til kompetent kapital slik at nye bedrifter klarer å vokse opp. Sammenkoplingen av et innovativt forsknings- og utviklingsmiljø med et kompetent kapital- og kommersialiseringsmiljø skaper en kunnskapsallmenning som tiltrekker seg store multinasjonale bedrifter og alle former for spesialiserte tjenestebedrifter. Modellen har fått navnet “global knowledge hub” og er illustrert i figuren til Torger Reve ovenfor.

For en nærmere presentasjon av det paradigmeskiftet næringslivet nå utsettes for, med overgangen fra industribedriften og næringsklyngene til kunnskapsparadigme, anbefales denne artikkelen fra Torger Reve.

Konferansen presenterer prosjektet som skal ha varighet ut 2010 slik det ser ut i dag. Det vil bli presentert delresultater underveis i prosjektet for å skape involvering, debatt og synlighet. Resultatet vil forhåpentligvis bli benyttet videre i en mer kunnskaps- og næringspolitisk debatt i landsdelen. Vi ønsker å opprette fysiske møteplasser og skape debatt og involvering ved bruk av sosiale medier på Internett.

Element 3: En fremtid

Det er mange andre enn Abelia og “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” som omtaler kunnskap som verdiskaper i Nord-Norge. Det har mange gjort før, og mange vil også gjøre det i fremtiden. Det vil føre for langt å lage en liste over viktige bidrag. La meg likevel avslutningsvis nevne et par eksempler.

Den 8. september i år hadde rektor Jarle Aarbakke ved UiT en kronikk i Nordlys med tittelen “Kunnskapsbasert vekst i nord” med følgende innledning: “UiT ønsker at utdanning og forskning skal skape vekst for næringslivet i nord. Hvor er arbeidsplassene som etterspør denne kompetansen?” Her berører han bl.a. den viktige samhandlingen mellom akademia og næringslivet. “Studentenes problemstilling må være næringslivets og politikernes problemstilling. Hvordan sørger vi for at ungdom som gjerne vil bli i Nord-Norge etter endt studietid finner en meningsfylt jobb i næringslivet i nord?”. Et betimelig spørsmål som “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” ønsker å se nærmere på. Dette får vi kanskje høre mer om da Aarbakke er foredragsholder på konferansen.

Det andre eksemplet er “Konjunkturbarometer for Nord-Norge” som ved flere anledninger har eksponert temaer innen forskning, innovasjon og kunnskap. Våren 2007 hadde arenabilaget tittelen “Kampen om kompetansen”. I vårens utgave står igjen kunnskap og fremtidens Nord-Norge sentralt der arenabilaget fremstiller ulike scenarioer for Nord-Norge anno 2040. På side 26 i selve konjunkturbarometeret omhandles temaet kompetanse og innovasjon der ingressen sier: “Kunnskap er den viktigste driveren for økonomisk vekst, og landsdelen besitter mye kunnskap. Utfordringen ligger kanskje i at Nord-Norge mangler kompetanse på å utnytte denne kunnskapen og for liten evne til å ta i bruk eksisterende kunnskap gjennom å følge med utviklingen andre steder”.

Dette sitatet er god egnet som en avslutning på dette blogginnlegget med det ønske at både konferansen og prosjektet “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” skal diskutere og avklare nettopp den utfordringen som sitatet ovenfor peker på. Med det ønsker jeg velkommen til konferansen, til å følge med på prosjektet og ta del i et mer kunnskapsbasert Nord-Norge i fremtiden!