Statusbudsjettet 2010Den 13. oktober presenterte regjeringen statsbudsjettet for 2010 under følgende overskrift: “Regjeringens hovedmål er å sikre fortsatt lav arbeidsledighet i Norge, og budsjettforslaget for 2010 er et godt grunnlag for oppgang i norsk økonomi framover. I budsjettforslaget fremmer Regjeringen tiltak for å styrke helse, omsorg, skole og barnehage. Forskjellene i levekår utjevnes. Innsatsen for samferdsel, miljø, utvikling og forskning øker betydelig.” Mer er det vel ikke å si.

Jo, det er det. For små og mellomstore bedrifter (SMB) er det mye å si da de er grunnstammen i norsk næringsliv mtp. verdiskaping, arbeidsplasser, skatteinngang og andre forhold som skal bære landet frem etter finanskrisen. Og da er statsbudsjettet en viktig rammebetingelse. Jeg ønsker derfor å kommentere statsbudsjettet i forhold til slike mindre bedrifter, noe jeg kan gjøre ut fra egen erfaring som leder av IKT-bedriften Invenia i Tromsø samt min deltagelse i næringspolitisk arbeid som medlem av NHOs Utvalg for Mindre Bedrifter og deltager i regjeringens strategiske råd for små- og mellomstore bedrifter. La meg legge til at jeg er styreleder i Abelia siden jeg nevner denne landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO nedenfor.

Det å kommentere statsbudsjettet er en stor oppgave, og er helst forbeholdt politikere og andre eksperter. Jeg er ikke der, men velger likevel å gi mitt bidrag fra et ståsted som småbedriftsleder og deltager i den næringspolitiske debatten. Jeg har strukturert min diskusjon rundt fem hovedområder nedenfor. Andre inndelinger og synsvinkler kan velges, og det er mulig å strekke seg ut over det som betyr noe for SMB – selv om jeg ikke har valgt det.

1. Bruk av oljepenger

Norge er i en utrolig heldig situasjon med sin enorme oljeformue forvaltet gjennom det som populært kalles oljefondet. Det er en stor støtpute i vanskelige tider, men fristelsen for overforbruk for ivrige politikere er alltid til stede; noe som er årsaken til at den såkalte handlingsregelen ble innført i 2001 av daværende Stoltenberg-regjering.

Det er mange som er urolige for den høye bruken av oljepenger i forslaget til statsbudsjett sett i lys av handlingsregelen, og Norsk Industri har i en kommentar sagt følgende: “I dagens Norge ser vi stadig flere tegn på at ”den hollandske syke” er en reell fare, også for vår økonomi. Vi bruker mer oljepenger enn noen gang før. Etter fremleggelsen av statsbudsjettet er de fleste økonomer enige om at renten vil øke raskere i Norge enn i andre land. Økt rentedifferanse vil føre til at kronekursen styrkes ytterligere. Kronen er allerede i dag i ferd med å vokse seg like sterk mot dollar og euro som den var før finanskrisen. Dersom statsbudsjettets ekspansive karakter forsterker denne tendensen, kan Norge være ille ute”.

Også NHO mener at regjeringen bruker for mange oljemilliarder i statsbudsjettet, noe som gjør den norske kronen farlig sterk i hht. NHO-sjef John G. Bernander. I tillegg melder Bedriftsforbundet om farene ved rekordbruk av oljepenger i sin uttalelse om saken. Deler av LO mener det samme, noe som gjør at regjeringen nok har tatt poenget allerede. Det er først og fremst eksportindustrien som rammes av høy kronekurs, noe som kan true mange arbeidsplasser. Også konkurranseutsatte næringer påvirkes av statens bruk av oljepenger, og dermed berører det mange SMB. La et utsagn fra Norsk Industri stå som sluttord her: “Nei, statsbudsjettet hjelper ikke industrien”.

Mange ønsker seg derfor et mindre ekspansivt budsjett med lavere oljepengebruk. Det kan gi grunnlag for mindre raske renteøkninger og svakere kronekurs vil avhjelpe situasjonen til konkurranseutsatt næringsliv.

2. Forskning og innovasjon

Regjeringen sier følgende på dette området: “Regjeringa vil fremme eit nyskapande og framtidsretta næringsliv, og aukar derfor løyvingane til innovasjon og næringsretta forsking. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett går 2,18 milliardar kroner til forsking i 2010”. Totalt foreslår regjeringa en bevilgning på 22,5 milliardar kroner til forsking over statsbudsjettet, noe som er er 1,7 milliardar mer enn i 2009. Det er gode nyheter på et området som er viktig for hele næringslivet som er på tur inn i en kunnskapsbasert økonomi der verdien av kompetanse blir stadig viktigere. Det gjelder både for tradisjonelle næringer og i nye kunnskapsbaserte vekstnæringer. “Investering i forsking og innovasjon er avgjørende for å sikre den fremtidige konkurranseevnen til norske bedrifter”, uttalte Sylvi Brustad den 13. oktober. Så sant, så sant!

Abelia har i en kommentar til statsbudsjettet skrevet at forventningene er litt innfridd. “Soria Moria II skapte forventninger om økt satsing på kunnskap. Statsbudsjettet for 2010 er et skritt i riktig retning, men det store taktskiftet mangler”, sier Inge Jan Henjesand som er leder for kunnskapspolitikk i Abelia. Det gis altså ros for økt satsing, men det bør satses mer mener Abelia; f.eks. ved økt satsing på Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) via Forskningsrådet og ved at basisbevilgninger til forskningsinstituttene kunne vært høyere. De er likevel fornøyd med at satsingen på vitenskapelig infrastruktur trappes opp, dog med påminnelse om at det er et betydelig etterslep på området. “Satsing på klimaforskning er også en investering for framtiden”, sier Henjesand.

“Litt innfridd” får stå som et fasitsvar her med noen plusspoeng i margen til regjeringen for økt forskningsinnsats. Det må likevel minnes om de “hvileskjærene” som ble tatt i forrige periode ved at forskningsinnsatsen ikke ble stimulert tilsvarende. For å helle litt mer malurt i begeret må det sies at foreslått vekst ikke er nok til å nå målet om at norsk forskningsinnsats skal nå 3 % av BNP (som opprinnelig skulle nås innen 2010 i tråd med EU sine mål). Så regjeringen kan ikke hvile på sine lauvbær for i år ved å gi forskningen et nytt hvileskjær i neste års statsbudsjett for 2011.

Nå kan man si at mange mindre bedrifter ikke har mulighet eller vilje til å satse på forskningsbasert virksomhet. Derimot er innovasjon noe som angår alle, og i så måte er det positivt at regjeringen vil satse mer på Innovasjon Norge. Økningen i innovasjonslån på 200 mill synes likevel å være liten mtp. at finanskrisen ikke er over og at behovet for økt innovasjonsgrad med det er større enn noen gang. For SMB er det viktig at ordningen med innovasjonslån og etablererstipend styrkes, noe som spesielt gjelder for kunnskapsbedrifter der det ikke er mulig å stille med pant i sikkerhet siden kunnskap er en immateriell verdi. Slike bedrifter har problemer med å få lån og tilskudd både hos banker og i virkemiddelapparatet. I denne sammenhengen kan nevnes oppslaget i Dagens Næringsliv sist lørdag der Abelia retter kritikk mot Innovasjon Norge gjennom en egen rapport for å satse for lite på kunnskapsbasert virksomhet, noe de har omtalt i en egen nettnyhet. Rapporten kalt “Innovasjon Norge – Innovasjon i finanskrisetider” finner her.

Til slutt kan nevnes at SkatteFUNN, som har vært en stor suksess, blir videreført med sine utvidede rammer som kom med tiltakspakken i januar. Ordningen bør imidlertid utvides ytterligere for å stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet, f.eks. ved å oppheve den uheldige innstrammingen som ble innført i 2007. For mindre bedrifter er SkatteFUNN særlig viktig, både mtp. finansiell støtte og at det er en lite byråkratisk ordning. NHO har i et brev til finanskomitéen gitt følgende forslag til forbedring for forskningsintensive unge bedrifter: “I tillegg foreslår NHO at SkatteFUNN-ordningen gjøres mer gunstig for forskningsintensive, unge bedrifter, det vil si bedrifter som er 8 år eller yngre, og hvor forskning og utvikling utgjør minst 15 prosent av driftsutgiftene. For disse bedriftene er vårt forslag at støttesatsen økes fra 20 til 30 prosent og at taket heves til 45 millioner kroner”. Det er et godt forslag for å fremme etablering og vekst blant mindre bedrifter.

3. Samferdsel

Regjeringen sier følgende på dette området: “Forslaget til statsbudsjett for 2010 inneber eit nytt stort løft i satsinga på samferdsel. Budsjettforslaget for 2010 er på 27,1 milliardar kroner – ein samla vekst på omlag 4,7 milliardar kroner eller 21,2 prosent samanlikna med saldert budsjett for 2009. Satsinga på veg og bane er på eit historisk høgt nivå.”

Det er positivt at bevilgningene til samferdsel øker, noe næringslivet er særlig avhengig av. Likevel; til tross for en økning på 21 % klarer ikke regjeringen å oppfylle Nasjonal transportplan, skriver NHO i en nettnyhet. “Det er bra at Regjeringen øker bevilgningene til samferdsel med fem milliarder kroner i statsbudsjettet for 2010. For vei- og jernbanebevilgningene vil vi med dette budsjettet ligge drøyt to milliarder kroner bak Nasjonal Transportplan, NTP. Dette etterslepet må snarest tas igjen. Det er også behov for økt bruk av prosjektfinansiering for å kunne bygge ut veg og jernbane langt raskere enn i dag. Et lyspunkt er full oppfølging av NTP-rammen til drift og vedlikehold av jernbanen. Det igangsettes imidlertid for få nye større veiprosjekter”, skriver de. NHO er også skuffet over at regjeringen ikke tar i bruk prosjektfinansiering og andre alternative finansieringsformer til tross for tverrpolitisk enighet på Stortinget. Statsbudsjettet viser også en svak satsing på kollektivtransport i norske byområder. Også Bedriftsforbundet mener det satses for lite på samferdsel i sin uttalelse om samferdsel. Så det er altså rom for forbedringer her pga. et stort etterslep.

Mange SMB er avhengig av god samferdsel og infrastruktur, så dette området følges med argusøyne av mange aktører.

4. Skatt og avgift

Regjeringen skriver følgende om forslaget til skatte- og avgiftsopplegg: “Regjeringen styrker omfordelingen i skattesystemet ved å bedre formuesskatten og trappe opp kampen mot skatteunndragelser. Formuesverdsettingen av bolig gjøres mer rettferdig, og bunnfradraget i formuesskatten økes vesentlig. Regjeringen fortsetter arbeidet med å legge om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning. Samlede skatter og avgifter holdes om lag uendret.”

For næringslivet er det nok forslagene innen formuesskatt, avskrivningssatser og næringseiendom som er viktigst; selv om forhold som f.eks. økt boligbeskatning, endrede bilavgifter og avvikling av hjemme-PC ordningen kan bety noe for enkelte næringsdrivende.  La meg likevel konsentrere meg om hovedpunktene som berører mange. I presentasjonen som ble holdt av Kristin Halvorsen, stod det på slide nr. 15: “Forbedringer og lettelser på 760 mill. kroner i formuesskatten”. Førsteinntrykket er godt, og dette følges opp på slide nr. 19 med at bunnfradraget økes fra 470.000 til 700.00 kroner (1,4 mill kroner for ektepar). Neste slide er nok rosinen i pølsa for regjeringen da det gis følgende oppsummering:

  • 2,9 mill. personer får ingen endring i skatt
  • 760 000 personer får redusert skatt
  • 120 000 færre personer betaler formuesskatt
  • 130 000 personer får økt skatt
  • Under 1 000 personer får økt skatten med mer enn 15 000 kr

Her er det store spørsmålet: Hva har dette med næringslivet å gjøre? Lite, selv om det er positivt at bunnfradraget øker og total proveny reduseres. Problemet er at bedriftene fortsatt sliter med en særnorsk formuesskatt på det som kalles arbeidende kapital, noe som utgjør betydelige beløp for mange SMB. Man må altså betale formuesskatt av produksjonsmidlene som bedriftene trenger for å skape verdier og arbeidsplasser, og den er tilnærmet like stor som tidligere. I hht. ovenfor nevnte brev fra NHO til finanskomitéen heter det at det bare er Frankrike og Svins som fortsatt har formuesskatt innen OECD. I Frankrike er det unntaksregler for næringskapital, og i Sveins er satsene meget lave. Det er derfor et unisont krav fra mange organisasjoner at den må fjernes, noe 10 næringsorganisasjoner lenge har satt som krav gjennom en allianse for norsk privat eierskap. Den lange og høylydte diskusjonen fra valgkampen endte med en meningsmåling som tilsa at et flertall av politikere og velgere mente at den burde forbedres. Det bør derfor være slik at formueskatten på arbeidende kapital fjernes (og inntil det er gjennomført bør 80 % regelen gjeninnføres for de som vet hva det er). Som en kuriositet kan nevnes at et søk på ordet “formuesskatt” på Google gir i skrivende stund 400.000 treff. God lesning! :-)

Et annet moment er at regjeringen foreslår å redusere avskrivingssatsene for maskiner fra 30 % i kriseåret 2009 til 20 % i 2010. Hvis man kan stadfeste at finanskrisen er over, kan det muligens forsvares. Men både Jens Stoltenberg og Roar Flåthen har den siste tiden sagt at krisen ikke er over, noe som setter denne reduksjonen i et pussig lys. Avskriningssatsen på dette området bør derfor beholdes på 30 % for å stimulere til økte investeringer i næringslivet og sikre like vilkår med sammenlignbare land.

5. Modernisering av offentlig sektor

“For å mestre velferdssamfunnets utfordringer må offentlig sektor organiseres mer effektivt gjennom nye reformer, mer konkurranse og modernisering slik blant annet Stoltenberg I -regjeringen satte i gang. Større og sterkere kommuner vil gi et bedre tjenestetilbud for befolkning og næringsliv”, sier NHO-president Paul-Chr. Rieber i en kommentar til statsbudsjettet. I Soria Moria II-erklæringen sier regjeringen at det er nødvendig med en sterk konkurranseutsatt sektor for å opprettholde og styrke velferden. Her svikter regjeringen, sier Rieber. Dermed kan vi se langt etter nødvendig modernisering og effektivisering av offentlig sektor. Tvert imot vil vi nok se en styrket sektor som krever at det overføres ressurser fra det verdiskapende næringslivet til økt en offentlig sektor som øker landets utgifter ytterligere. Også Bedriftsforbundet etterlyser en mer næringsvennlig politikk som bl.a. innebærer kraftige tiltak for å effektiviser offentlig sektor som de uttaler i en nettnyhet.

Den økonomiske utviklingen ser ut til å bevege seg langs to akser: Vekst i offentlig sektor og i skjermet innenlands næringsliv (f.eks. privat konsum). Mange konkurranseutsatte bransjer sliter fortsatt uten tegn til rask bedring (f.eks. reiseliv, industri, bygg og anlegg). Det er derfor viktig med en moderne og offentlig sektor som spiller på lag med næringslivet – og som slipper til bedriftene i en slik ambisjon der konkurranseutsetting skal styrke og ikke true offentlig sektor. For vi vil alle ha mer igjen for hver krone som brukes i det offentlige.

Da er det heldigvis 1 år til neste gang jeg skal gjennomføre en slik krevende øvelse; dvs å trenge gjennom kompleksiteten i statsbudsjettet, se relevansen for SMB og samtidig ikke skape nye uklarheter i min uvitenhet. Om det ikke var nyttig for andre, så ga det i alle fall meg selv ny kunnskap. :-)