“Hjelp, jeg er på Twitter”, skriver Elin Ørjasæter i en kommentar i dag på E24. “Etter lykkelig å ha raslet gjennom aviser og kun aviser i tredve år, har internett kommet og tatt meg”, innleder hun med. Og hun skriver godt om sin opplevelse av å være en “Twitter-dummie”.

Twitter er et av de raskest voksende sosiale tjenestene på Internett for tiden. Eller skal vi kalle det et fenomen? For dette er nettverksøkonomi i praksis der man nå ser en eksplosiv vekst i en tjeneste som har vokst jevnt og trutt i noen år – og som har etablert en ledende posisjon. Da sier teorien at veksten på et eller annet stadium slår ut i eksponentiell vekst som kan slå knockout på konkurrerende tjenester. De store blir større og de mindre forsvinner ut, forenklet sagt. Og det skjer med Twitter nå.

Så til saken: Elin Ørjasæter har som veldig mange andre for tiden kastet seg på Twitter-bølgen. For en del er dette en ganske uforståelse og unyttig tjeneste, og de forlater fort. For andre blir dette nærmest en mani der det kvitres døgnet rundt i en evig runddans for å få stadig flere “followers” samtidig som en ønsker å følge andre kvitrere (“following”). Jeg har tidligere blogget om hvordan man kan bruke Twitter, og “oppskriften” finnes her. Jeg har også skrevet om de mer seriøse sidene av tjenesten ved at britiske skolebarn nå skal lære Twitter og andre sosiale tjenester.

Jeg merker selv hvordan Twitter-veksten har tatt av de siste ukene. Daglige får jeg nye meldinger om personer som følger meg uten at jeg gjør noe særlig for å oppnå det uten å kvitre når jeg føler for det. Så får vi se hvor lenge fenomenet virker – og hvor lenge Elin Ørjasæter bruker Twitter. Hele kommentaren hennes finnes her, og det er ikke uten grunn den har overskriften “Twitter for dummies”.

Twitter kan jo være en fin “innesyssel” dersom det blir dårlig påskevær. Det ser det ikke ut til at det blir i Nord-Norge, så da får Twitter og andre nettjenester vike for ski og uteaktiviteter.

Nå må jeg forlate bloggen for å gå på ski i solskinnet! God påske!